Når møtet med et annet menneske forandrer deg!

Tenk å få arbeide med mennesker og oppleve deres utvikling. Tenk å få være med på å legge til rette for at samfunnet vårt hele tiden får påfyll av ungdommer med ulike typer ferdigheter. Og tenk hvor mye bra som skjer i møte mellom mennesker. Vær et forbilde! Vær en positiv opplevelse og et positivt møte i andres liv!

Noe av det som motiverer meg mest av alt i mitt yrke som lærer er å få se menneskelig utvikling fra barn til ung voksen. Og den utviklingen som enkeltelever har igjennom tre år på ungdomsskolen er til tider helt fenomenal. Da tenker jeg ikke først og fremst på faglig utvikling, men også den sosial utvikling som mange av de har. Videreutvikling av sosiale ferdigheter er noe av det jeg mener er aller mest spennende å få følge med på i jobben min som lærer. At elever opplever økt mestring i samspillet med andre elever og voksne, når dette før har vært utfordrende. At elever opplever at de lettere kan gjøre seg forstått, enten grunnet valg av strategi eller egen språklig utvikling. At elever opplever at de kan løse uoverensstemmelser med andre lettere og at de oftere kan gjøre dette uten hjelp. At elever opplever at de lettere kan leke eller være i annen aktivitet med andre, og kanskje ikke lenger trenger å være alene. At elever opplever at det blir lettere å i det hele tatt være ungdom. Jeg kunne nevnt mye annet spennende her, men tenker det holder for denne gang.

Tenk å få arbeide med mennesker og oppleve deres utvikling. Tenk å få være med på å legge til rette for at samfunnet vårt hele tiden får påfyll av ungdommer med ulike typer ferdigheter. At samfunnet vårt får påfyll av ungdommer som med sine sosiale og faglige ferdigheter, som skal være med på å prege vår samfunnsutvikling, ved å bruke og videreutvikle disse ferdighetene i samspill med andre. Jeg har en fantastisk jobb og sammen med andre ansatte i barnehage og skole utdanner jeg fremtiden.

Av og til må jeg minne meg selv på at jeg har verdens beste jobb. Jeg får være med på alt det jeg nevnte ovenfor, og oppleve at fantastiske ting skjer oss mennesker imellom. For i møte med mennesker kan alt skje. Møter mellom mennesker kan endre folks liv. Et møte mellom mennesker kan endre hvordan en selv fortsetter sitt eget liv, hvordan andre fortsetter sitt, eller kanskje hvordan alle berørte fortsetter sine. Endringene kan være store eller små. Kanskje endres oppfatninger av situasjoner som er opplevd, enten nylig eller langt tilbake i tid. Kanskje endrer møtene hva vi tenker om oss selv eller andre, enten hva gjelder selvtillit eller selvbilde. Kanskje endrer møtene ens eget følelsesliv, og livet blir litt lettere å leve.

Jeg har opplevd flere slike møter. Møter med andre som jeg vet har endret meg. Noen av møtene kunne jeg skrevet om innleggene mine om forbilder, for jeg forsøker å ta vare på dem og være bevisst hvilken betydning de har for meg. Det oppfordrer jeg andre til å gjøre også. Mange av møtene som har hatt stor betydning for meg som menneske, har skjedd i jobbsammenheng. I arbeidet mitt i omsorgsbolig og som besøkshjem, møtte jeg mange gode mennesker, i både personal og beboerne selv. De har nok vært med på å prege måten jeg er i møte med andre mennesker. Og i arbeidet mitt som lærer har jeg møtt mange som har inspirert meg og motivert meg til å tenke annerledes eller gjøre noe annerledes. Kolleger, foreldre og elever.

I et tidligere innlegg skreiv jeg om tro, håp og kjærlighet og tankene mine om deres rolle i sykdom og sorg. Der skriver jeg også om hvordan medmennesker, gjennom bønn, tanker, handling og mer, betingelsesløst stilte opp for meg og min familie da pappa var syk. Og i noen av de møtene, møtene mellom mennesker i sorg og fortvilelse og menneskene rundt som vil gjøre alt for å hjelpe, kan tro og håp plutselig tennes. Kjærligheten en viser hverandre når livet byr på utfordringer en ikke tror en kan mestre, gjør brått alt litt lettere å bære. Plutselig kan en øyne en vei ut av det vanskelige, om enn for en liten stund. Et slikt møte hadde jeg i går, et helt tilfeldig og uventet møte som gjorde at dagen i dag kjennes som et vendepunkt.

Dagen i går var nemlig spesielt vanskelig for meg og nær familie. Sønnen min har utviklet en synsvanske som vi ennå ikke har funnet ut av. En vanske som potensielt forandrer livene våre. Og etter å ha møtt fantastiske mennesker på hjelpemiddelsentralens kontor på Flisnes, dro vi på Moa for å spise lunsj på Moa Lets Eat. Der møtte vi en venn av familien, en kamerat av pappa. Da valgte jeg å fortelle at Syver ser litt dårlig for tiden og at vi hadde vært på hjelpemiddelsentralen for å få hjelp. Da kunne denne mannen fortelle at han var innlagt på sykehus som barn. Han var blitt blind på et øye og hadde vært innlagt på sykehus i mange måneder. Like før alvorlige kirurgiske inngrep skulle finne sted, viste det seg at en lege hadde fått kjennskap til en spesiell salve ifra Amerika. En salve han ville prøve på den lille guttens øye. Etter tre dager med salve, fikk guttungen synet tilbake. Noen vil kanskje kalle det et mirakel, men legevitenskapen er fantastisk. Det har skjedd så mange medisinske fremskritt gjennom historien, og hvem vet, kanskje får vi nyte godt av dette vi også.

Tør å dele historier om sorg og vanskelige perioder i livet! Tør å snakke om det vanskelige med hverandre! For kanskje, i et møte med en eller annen, vil du oppleve å finne håp. Og kanskje, uten at du vet det, vil den du snakker med oppleve det samme.

Innlegget «Tro, håp og kjærlighet kan du lese her.

Det er lenge mellom hvert innlegg nå. Det er vanskelig å skrive om dagen ettersom motivasjonen for det ikke er der. Håper likevel at jeg kan få skrevet litt nå og da, og at jeg skriver noe du kan kjenne deg igjen i.

Vis mot, Mot til å bry deg, Mot til å leve og Mot til å ta egne valg. Velg å være en positiv opplevelse eller et positivt møte i andres liv.

 

 

Når unger lurer på hvorfor de voksne oppfører seg som de gjør på fotballkamp

Vi voksne må være gode forbilder for ungene våre. På fotballkampen mellom Aafk og Nest Sotra i dag, fikk jeg en kraftig påminnelse om hvor viktig det er. Det er nok ikke alltid like lett, når følelsene sprenger på gjennom supporterdrakta, og hodet koker over av frustrasjon over deler av spillet på bana. Men la oss i alle fall forsøke å begrense oss bitte litt, når småungene sitter rundt oss med trillrunde øyne og ørene på stilk.

Bilder er dessverre ikke fra dagens kamp. 

I dag var familien på fotballkamp på Color Line Stadion for å se Aafk slå Nest Sotra. Kona mi, jeg, jenta mi på snart seks og gutten min på snart syv, tok turen selv om det var fryktelig kaldt ute. Med flere lag ull, pledd og varme votter, heiet vi godt og håpte på mange mål. Vi er ganske ofte på fotballkamp. Fotball, popcorn, brus og kaffi er en kjekk kombinasjon. Popcorn er spesielt populært, i alle fall dersom fotballkampen begynner å bli litt kjedelig. Da er popcorn redningen.

Det hele var en positiv opplevelse og vi håper sterkt at Aafk klarer å rykke opp til Tippeligaen. Selv om mye av spillet i dag, kanskje ikke var på tippeliganivå. Publikum var engasjerte og de argeste supporterne var brukbart gira gjennom hele kampen. Selv når Aafk gjorde feil og mistet ballen, fortsatte de beste supporterne og synge sine fengende kamprop. Tommel opp og kudos til Stormen og de andre supporterne som vrengte stemmebåndene sine i dag!

Like bak guttungen min satt det en eldre mann. En mann som helt sikkert anser seg som en stor Aafk-fan. Han var ikke stille et sekund og hadde sterke og bastante meninger om alt som skjedde utpå matta. Guttungen min snudde seg noen ganger og jeg hadde vel et håp om at litt øyekontakt med en seksåring skulle gjøre at den høylytte karen valgte bort de styggeste glosene sine. Øyekontakten med seksåringen min blei dessverre ikke påminning god nok. Med folkeskikken forlagt hjemme, fortsatte mannen å utbasunere uten filter, med kona si som humrende kommentator. Mannen som satt med knærne sine femten centimeter fra guttungen sitt hode. 

Heldigvis hadde både jeg og guttungen mot nok til å si ifra et par ganger. Da mannen begynte å nevne spillere ved navn og samtidig kalle de både tosker og det som verre er, snudde Syver seg og sa høyt- Det der var ikke fint å si! Deretter gjentok Syver det hele en gang til mens han så opp på meg og sa, er du ikke enig, pappa? Jeg sa meg enig og gjentok det guttungen hadde sagt. Da blei det stille en liten stund. Gjett om jeg var stolt! 

Litt ut i andre omgang var mannen bak oss godt igang igjen med glosene sine. Da han ved et par anledninger ropte ekstra høyt, snudde Syver seg og sa, de hører deg ikke, altså. De kan ikke høre deg der nede. Nydelig, tenkte jeg! Helt nydelig!

Jeg forstår at kjærligheten til fotball og laget ditt henter fram mange følelser i deg. Og at det fort kan glippe ut et par ukvemsord når frustrasjonen bobler over. Men vær så snill, gjør et bitte lite forsøk på å begrense språkbruken din når Aafk inviterer familien på fotballkamp. Unger tåler mye, og jeg mener ikke at vi skal skjerme de fra alt, dette innlegget er på ingen måte ment slik. Likevel mener jeg at om du er en virkelig supporter, en som ønsker at laget ditt skal lykkes og at spillerne skal spille gode fotballkamper. Ja, da kan det være greit at det du hiver ut av deg er farget av akkurat det ønske. 

Heia, Aafk! Heia Ålesund! Heia alle ekte supportere!

 

#MOT #Aafk 

Teambuilding med Kollagjengen på Klippfiskakademiet

I kveld prøver vi noe helt nytt sammen, gjengen fra Kolvikbakken ungdomsskole. Vi lager rett og slett vårt eget festmåltid i nydelige lokaler på Atlanterhavsparken i Ålesund.

Kokken Mali og jeg blei et godt team. Butterdeig til kveldens variant av den kjente Beef Wellington. Vi har ikke fått noe annet enn skryt! Legger ved noen bilder, men mangler samtykke fra alle 30, og derfor blir det fokus på råvarene. Mali stiller heldigvis opp!

Det lukter altså så sinnsykt godt her! Klippfisk, ølsaus, potetstappe, grønnsaker og spekepølse! 

Er mine blogginnlegg verdt å lese?

I en skog av blogginnlegg som skrives daglig, ønsker jeg sterkt at noen av mine innlegg om forbilder, inspirasjon, sorg og glede, skal bryte seg frem og nå fram til lesere. Ikke fordi jeg mener at mine innlegg er mer verdt enn andres, men fordi jeg gjør et ærlig forsøk på å skrive innlegg som kan treffe hvem som helst. Et forsøk på å skrive innlegg som skiller seg ut fra mange av de mest leste innleggene i bloggverdenen.

 

I går kveld, etter at ungene hadde lagt seg, skreiv jeg innlegget om tro, håp og kjærlighet. Et innlegg jeg ønsket at hvem som helst skulle kunne lese og føle at de kunne identifisere seg med innholdet. Det er ikke lett, og jeg er usikker på om jeg fikk det til. Etter mange forsøk ble innlegget slik det ble, og jeg valgte å anse det som godt nok og jeg publiserte det. Jeg vet at det ikke var et gunstig tidspunkt for publisering. Det var seint på kvelden og mange hadde sikkert lagt seg. Likevel publiserte jeg det, kanskje mest fordi jeg kjenner at blogginnleggene hvor jeg bruker følelsene mine, er ferskvare. Det må ut når det er klart, uavhengig av når på døgnet. Slik har i alle fall jeg opplevd det.

I et intervju i Nytt i uka, denne uka, sa jeg at jeg ikke er så opptatt av antall lesere. Det stemmer for mange av mine innlegg, men ikke innleggene hvor jeg skriver om forbilder. De innleggene vil jeg at så mange som mulig skal lese. Derfor er jeg utrolig takknemlig for alle som liker og deler innleggene mine på facebook. Det gjør at jeg kan nå flere mennesker. Samtidig har jeg brukt facebook sin egen annonseringstjeneste på noen av de innleggene. Dette er i utgangspunktet mye dyrere enn det er verdt, men det har gitt meg mulighet til å nå flere med tekstene mine. 

Kanskje mener du at noen av innleggene mine er verdt å lese. Kanskje mener du at bloggen min kan være verdt å lese for andre. Kanskje du mener at det er verdt å støtte en mannlig blogger i et blogghav preget av kvinnelige bloggere. Kanskje du lar deg underholde av noen av innleggene mine. Kanskje noe av det jeg har skrevet rører deg. Kanskje det kan være verdt å hjelpe meg å nå ut til flere? Del gjerne noe av det jeg skriver med andre. Velg gjerne et av innleggene mine og del det på facebook. Jeg hadde satt enormt stor pris på det. 

Tusen takk! 

 

#MOT #VisMot #Brydeg 

Tro, håp og kjærlighet og deres rolle i sykdom og sorg.

På en gravstein like utenfor Ålesund, står to fugler tett sammen vendt mot besøkende. Ungene mine sier det er en for farmor og en for farfar i himmelen, han de ikke har møtt. Det er ikke lett å vite hvordan en skal ordlegge seg i samtaler om sykdom og sorg. I alle fall ikke i samtaler med små barn. Likevel må en gi barn en sjanse til å forstå, om så på sin egen finurlige måte, hvordan følelser og opplevelser rundt sykdom kan gjøre livet vanskelig å leve. Hvordan sykdom og død kan få konsekvenser for livet og menneskene i det.

Tro, håp og kjærlighet er viktig i manges liv, og gjør seg sterkt gjeldende når noen du er glad i blir alvorlig syk. I troen på et liv etter døden, ligger også troen på en Gud som er allmektig. Den troen hadde pappa. Jeg hadde først og fremst troen på det norske helsevesen da pappa blei syk. Et topp moderne helsevesen som med tilgang på kompetanse og penger, kunne gjøre pappa frisk igjen. Samtidig hadde mange rundt oss troen på en gud som kunne helbrede, stoppe eller begrense alvorlig sykdom. Og med en slik kombinasjon var tro, håp og kjærlighet samlende for alle som var berørt av pappa sin sykdom. 



Det er snart elleve år siden min nydelige pappa døde, etter å ha vært alvorlig kreftsyk i under fire måneder. I et tidligere innlegg skreiv jeg om dette og et av de fantastiske menneskene vi møtte under hans opphold på Åse sykehus. I serien om forbilder ønsker jeg å framsnakke andre og vise til personer som har vært viktige for meg. Med denne opplevelsen som bagasje og bakteppe har jeg flere ganger ønsket å berømme helsepersonell på alle sykehus i Norge. De vet de gjør et viktig arbeid, men føler seg nok enda mer verdsatt om de også får beskjed om dette av pasienter og pårørende. Les gjerne innlegget som jeg skreiv her. Forbilder - Merete 


 


Når du, eller noen av dine nærmeste, rammes av alvorlig sykdom, stopper livet opp. Alt hva du har av daglige gjøremål, jobb, trening eller skolegang, settes på pause. Dagene blir tunge å takle, og mye av det som før var viktig for deg, mister mening og blir uviktig. Du lever fra dag til dag sammen med dine nærmeste, og er fullstendig prisgitt den tid og kompetanse som fagfolk rundt deg har. Heldigvis er vi privilegerte borgere i et av verdens rikeste land. Et land hvor sykehus med dyktig helsepersonell og frivillige organisasjoner med hjerte og raushet, daglig legger ned et fantastisk arbeid for å hjelpe personer i nød, sorg og sykdom. Takk til dere og deres viktige bidrag inn til velferdsnasjonen Norge. 


Likevel, selv med høy kompetanse og nært ubegrensede midler i kampen mot kreft og annen alvorlig sykdom, kan ikke alle mennesker reddes. Uavhengig av hvor sterk troen er, troen på livet, gudommelig kraft, helbredelse eller legene. Uavhengig av hvor sterkt håpet er, håpet om at du snart skal oppleve bedring og et videre liv med de du elsker. Uavhengig av hvor sterk kjærligheten er, kjærlighet til livet, Gud, dine kjære eller deg selv. Uavhengig av hvor sterk tro, sterkt håp og umåtelig stor kjærligheten vår til andre er, vil mennesker dø. Mennesker vil dø ifra oss.  



Men før det skjer er vi villige til å gjøre alt. Vi er villige til å prøve alt. Vi er villige til å gjøre nært hva som helst for oss selv eller andre, slik at lidelsen skal ta slutt. Da trenger vi medmennesker som bryr seg om oss, og som viser det gjennom handlinger. Mange viser denne omsorgen ved å be for deg eller dine kjære. Da pappa var syk var det mange som ba for han og vår familie. Det var trolig hundrevis som i bønn på ulike arenaer, ba om at pappa skulle bli frisk igjen. Medmennesker som med sin tro og sitt sterke ønske om å hjelpe, betingelsesløst ba for pappa. Og det at de gjorde dette, betingelsesløst, er noe jeg setter svært stor pris på. For hva er vi vel ikke villige til å gjøre for oss selv eller andre, når tro, håp og kjærlighet er umåtelig stor og sterk, og alvorlig sykdom truer vår egen eller andres eksistens? Da må tro, håp og kjærlighet gis, betingelsesløst og uten vederlag. For slik er vi gode forbilder for de som kommer etter oss. Slik gjør vi Norge til et bedre sted å leve. 

 


#MOT #Brydeg

Overraskende flukt fra fnisete frøkners førjulshandel?

Førjulshandel eller playstation og karameller? Make your pick! Et enkelt valg!

Følg meg på instagram: Blindoy83

Følg meg på Facebook: ShetlandsBlindheim


I dag gikk vi for burger til middag. Ikke slike deilige hjemmelagde med smakfull cheddarost, men likevel en middag for fem på byens Burgerking. Det var far og sønn som meldte fra om ønsket sted, og svigermor var selvsagt med. Noe som viste seg svært så beleilig etter måltidet. Løkringer med dip glei glatt ned akkompagnert av gurglevann med colasmak. Jeg gikk som vanlig for en dobbelburger, og kona gikk for en enkel, heldigvis. Ungene lekte et par minutter med plastlekene som fulgte med barnemenyene, før de tok av seg skoa og sprang inn i sjappas lekerom. Idyll, men kortvarig.

Det tok ikke lange tida før jeg kjente at kjøpesenteret ikke ville ha ham der mer. Og ikke uventet var de tredve minuttene det tok å fortære burger og brus, omtrent så lenge jeg maktet å motstå senterets press om å forlate området. Og brått gav jeg etter. Med alle positive handleopplevelser blokkert ute, inntok jeg en slags komisk offerrolle, og sa: Jeg må hjem! Selv om spisestedet lå i senterets kjeller, med nødutgang til gatenivå, og manglet utsikt til kjøpesenterets mange butikker, var det likevel så vanskelig å oppholde seg der at tiltak måtte iverksettes, strakstiltak. Heldigvis, og takk og lov for det, hadde svigermor kjørt egen bil. En bil som ble redningen. Med blanke øyne og bedende blikk tigget jeg til meg svigermors nøkkel, og fem minutter senere satt jeg i bilen på vei hjem. Og når jeg ser hva jentene kom hjem med, er jeg så inderlig glad for at jeg klarte å redde med meg Syver, guttungen på seks, hjem. For hjemme fikk vi spille playstation og spise karameller. Og jeg tør påstå at det var hakket kjekkere enn det jentene dreiv på med. De kjøpte nemlig julepynt, sugerør, glitterlim og sovemasker!

Lite aktivitet på bloggen, men jeg kommer sterkere tilbake!

Jeg har ikke prioritert å skrive innlegg de siste dagene. Det er krevende å skulle skrive ofte og godt. Da får jeg heller skrive sjeldnere og godt.

Det har ikke vært tid til så mye blogging i det siste. Håper på å komme sterkere tilbake og at dere liker det dere leser. Jeg forsøker å skrive litt variert, med ønske om at i alle fall noen av innleggene treffer dere litt i magen, eller hjertet. Og så håper jeg at noe av det jeg skriver også kan virke inn på humøret. 

Jeg arbeider fortsatt med å få til et nytt design på bloggen min, men i mellomtiden får den være som den er. Jeg har samlet noen av de innleggene som betyr mest for meg i kategorien Forbilder og inspirasjon. Gi meg gjerne tilbakemeldinger via messenger på facebooksiden min. Her er lenke til den. https://www.facebook.com/ShetlandsBlindheim/

Jeg deler en lenke med dere om en supersprek mann. Erling heiv seg på sykkelen etter tapt veddemål og syklet 520 km for å se Aafk mot Strømmen i forrige uke. Han viser at han både er sprek og en mann som holder ord:p En pappa å være stolt av, Synnøve​!

Tråkket til for Tangotrøyene

Saken fra Aafk.no er verdt å lese.

Godt jobba, Erling​!

Ha en strålende kveld videre, og ha ei super uke!

Mvh. Øyvind Blindheim

Katta i sekken! For en glede!

Årets andre julemesse er besøkt og den store vinneren i år, som alle andre år, er katta i sekken! Rullelodd selger som bare det!

I forrige uke besøkte vi julemessa i Borgund menighetshus, Borgundmessa. Kaker, kaffi og pølser var min favoritt, men for ungene er det rullelodd som gjelder! Stinn brakke og mange hyggelige mennesker.

I dag har vi vært innom julemessa på Valderøy bedehus. Rullelodda ble igjen ungenes favoritt, og vi reiser hjem med fulle poser. Godteri, julepynt, skrivesaker og badeleker blei ukas fangst.

Ettersom ungene var opptatt med rullelodda, kunne far kose seg med pølser, kaker, svelge og kaffi på galleriet. Helt nydelig!

Jeg husker godt da jeg var unge selv og vi fikk penger til å kjøpe lodd. Deilig spenning i hvert eneste lodd! Gode minner fra barndommen! 

Tenk å få avslutte arbeidsuka i gymsalen med gode kolleger!

Jeg har arbeidet på Kolvikbakken skole i 10 år. Hvert eneste år har jeg fått trene sammen med flere av kollegene mine der. Det er en deilig måte å avslutte uka på. Og så bygger det gode relasjoner!

Det er kjekt å arbeide på Kolvikbakken skole. Jeg er heldig som får arbeide med ungdom. Det er både spennende og utfordrende. Og så er jeg heldig som får gjøre dette arbeidet sammen med gode kolleger. Kolleger som får meg i godt humør.

Når arbeidsuka er over, krones den med Kollagymmen. Dette er en videreføring av Kollajoggen hvor vi stort sett var på joggetur sammen, men de siste årene har vi stort sett vært i gymsalen. Da passet det bedre med Kollagymmen. Etter at elevene har reist hjem møtes vi for å trene sammen og vi spiller stort sett innebandy. Med høy puls, og kølleføring, har vi det skikkelig gøy sammen. Vi blir bedre og bedre, og flere og flere. Vi er stort sett så mange at vi får bruke hele gymsalen. Jeg elsker å avslutte uka slik. Med høy temperatur, både i toppen og kroppen, latter og smil. En deilig måte å starte helga på!

Kjekt å høre at mange andre kollegium trener sammen. Det er en fin måte å bygge gode relasjoner på.

ShetlandsBlindheim og Anders Samliv part 5. Vi avslutter!

Ingen skal kunne si at vi ikke leverte. Hvor bra vi leverte er en helt annen ting. En tommel opp til alle som lager tv-program! Det er vanskelige saker!

Siste tips og råd i ShetlandsBlindheim og Anders Gamlem sin samlivsprat. Vi innser at vi er temmelig lang i praten begge to. Det som skulle bli en episode på fem minutter, ble fem episoder på fem minutter. Vi har derfor fått opp farten.

 I kveldens finale avslutter vi med å røpe neste tema. Det vanker også premie til den observante seer. Eller, det vil si, det vanker kanskje en premie til deg som ser hele episoden.


ShetlandsBlindheim og Anders Samliv part 5 og endelig slutt

Kona mi, Lydia. Er hun egentlig interessert i å piffe opp samlivet med rollespill?

Lydia, kona mi er en tusenkunstner. Hun har så mange gode egenskaper som jeg ønsker å vise dere. I dag er det skuespilleren i henne jeg viser.

Skuespilleren, Lydia Therese Blindheim! En gave til samlivet. 

Om dagen er grå og humøret trenger et løft, stiller Lydia opp, med eller uten utkledning. Hun henter fram språklæreren i seg og spruter ut vittigheter med en hvilken som helst dialekt, en dialekt hvor målmerkene overdrives så mye at setningene ikke gir mening. Med akrobatisk kroppsspråk og en mimikk verdig Teaterfabrikken, kunne hun utkonkurrert selveste John Cleese i sketsjen "Ministry og silly walks". Trykk på lenken for å se.

Noen av dere har allerede sett hva Lydia kan stille opp med på min instagramprofil. Jeg er likevel sikker på at det som ligger der, kan toppes. Vi får se hva som kan fanges på film. Titt gjerne innom profilen min her: Blindoy83

Her er et lite klipp som viser Lydia i aksjon. Lydia drømmer om å spille piano mens Edvard Hoem leser "Slåttekar i himmelen".

 

Det er deilig å le. Det er deilig å sprutflire. Det er nydelig å hente fram klovnen i hverandre. Takk for at du byr på deg selv, Lydia!

Flere innlegg kommer i kategorien, Kona mi!

Vis mot, Mot til å leve!

 

#Familie #Humor #Lydia 

Forbilder - Hessarampen

I serien med forbilder skriver jeg om personer som har betydd mye for meg. I dagens innlegg skriver jeg om Kollegiet på Hessa barneskole som var utrolig viktige for meg da pappa døde.

Forbilder - Hessarampen Trykk på lenken for å lese.

Dette innlegget viser lenke til historien og er laget for at innlegget skal kunne deles på facebook. Les gjerne de andre innleggene jeg har skrevet i serien om Forbilder.

 

Forbilder  - Merete: Et innlegg hvor jeg skriver om Merete som arbeidet på kreftavdelinga på Åse sykehus

Forbilder 2 - Ole Christian: Et innlegg om en god kollega som har betydd mye for meg.

 

Kona mi, Lydia. Nyforelska og fotogen? Vel...

Lydia og jeg kjente hverandre temmelig godt da vi gifta oss i januar 2010. Selv om frieriet ikke ble av det romantiske slaget, les om oteren, fikk hun drømmemannen sin. Og jeg fikk drømmedama! Vi har heldigvis foreviget mange av opplevelsene våre sammen. Og heldigvis fortsatte jeg å fotografere da Lydia fjaset seg til!

Dette bildet er hentet fra arkivet og viser hvilken heit dame Lydia en gang var. Bildet er fra 2010, og viser en av Lydia sine mange hårfrisyrer. På den tiden hadde hun betydelig kortere hår enn meg, noe som bildet under viser. 

Selv om jeg fotograferte hyppig, har jeg likevel temmelig få slike bilder av Lydia. Hun var og er rett og slett et utrolig umulig fotomotiv. Hun gjorde seg ofte så lite fotogen at jeg, for hennes egen skyld, rett og slett ofte valgte å la være å fotografere. Heldigvis overtalte hun meg til å ta bilder innimellom. Og resultatet er foreviget og trygt lagret i nettskyen. Og disse bildene har jeg nå valgt å dele med dere i en egen serie om Lydia, kona mi!

ShetlandsBlindheim og Anders Samliv part 4, Ikea!

I kveldens episode er vi faktisk innom Ikea. Ikea er nok for mange par, den ultimate samlivstesten. Anders Gamlem røper også en gammel studiehemmelighet som dere studenter kan lære av.

For at ikke samlivspraten skal drøye i det aller lengste, har vi fått opp farten litt. Samtidig beklager vi at forrige episode var noe kjedelig. Det er krevende å lage tv. Enda mer krevende å lage god tv. Selv for ShetlandsBlindheim er selvinnsikten større enn selvtilliten, heldigvis. Derfor vurderer jeg å ta et brevkurs i programledelse til våren. Dersom noen kunne være interessert i å sende meg brevene, kan dere kontakte meg på min facebookside.


ShetlandsBlindheim og Anders Samliv part 4

ShetlandsBlindheim on screen with Anders Gamlem - Part 3 av samlivspraten

Episode tre av ShetlandsBlindheims og ShetlandsGamlems tips og råd for et langt og godt samliv.

Vær forberedt. Like kleint. Like sjarmerende pinlig. Like velment som tidligere innlegg. Tips og råd for et langt og godt samliv. Passer like godt for unge uerfarne som for gamle travere. Finn fram puta, lås ytterdøra og ta på headsettet!


Vi svarer videre på spørsmålet om tips og råd for et langt og godt samliv.

ShetlandsBlindheim on screen with Anders Gamlem - Samlivspraten

De to første episodene av ShetandsBlindheim with Anders Gamlem ble offentliggjort for noen dager siden. I de episodene gir vi tips og råd til unge, middelaldrende og gamle par. Vi ønsket å gi tips og råd om et godt og langt samliv.

Har du ikke fått med deg de to første episodene, kan du se de i lenkene under. Det anbefales å se episodene i rekkefølge, ettersom klippeferdighetene til kameramannskapet vårt er noe fraværende.

ShetlandsBlindheim on screen with Anders Gamlem Part 1

ShetlandsBlindheim on screen with Anders Gamlem Part 2

NB: Episodene nytes helst alene med hodetelefoner for å unngå forstyrrende bakgrunnsstøy.

 

 

 

 

#ShetlandsBlindheim #Humor #AndersGamlem #ShetlandsGamlem #Nrkunderholdning #Samliv 

ShetlandsBlindheim on screen with Anders Gamlem Part 2

Et dønn ærlig forsøk på et dønn seriøst, men tullete, tv-program. Første gang som programleder, første gang med gjest og første gang for et levende publikum. Svigermor var nemlig hjemme.

Dette programmet er spilt inn uten manus. Det ble derfor litt langt og Svigermor hadde besøk betydelig lengre enn det hun var forberedt på. Programmet sendes derfor ikke i sin helhet, men deles opp i spiselige porsjoner. Finn fram puta! Seriøst, finn noe å gjemme deg bak! Sees ikke alene.

I kveldens episode er vi igang med å gi kvinner og menn tips og råd om et godt og langt samliv. Jeg ønsker å gjøre dere oppmerksom på at windows moviemaker, som er et gratis redigeringsprogram, rotet litt med lyden.

Dersom du ikke fikk med deg introduksjon av Anders Gamlem, kan du trykke på lenken under. Om du allerede har glemt programmets litt kleine forglemmelse der programleder og gjest plasserte seg på feil sitteplass, kan du helst fortsette å ha glemt det, og se kveldens episode uten å se første episode en gnagende gang til.

ShetlandsBlindheim on screen with Anders Gamlem Part 1



ShetlandsBlindheim og Anders Gamlem svarer Skjongfrue på samlivsfronten

Høstfest på Halloween, helt topp!

Spennende dag for store og små i dag. Halloween, en sosial happening også for de yngste barneskoleelevene.

Ungene mine har gledet seg til halloween. De har gledet seg til fest og godteri og har allerede godteribøttene klare. På Valderøya hvor vi bor, arrangeres det høstfest på barneskolen med kjekke aktiviteter. Arrangementet er gratis og sponset av skolens foreldreutvalg. Alle 1.- 4.klassinger er invitert og festen holdes i skolens gymsal. På festen blir det dans, leker, konkurranser, ansiktsmaling og godteri. Det ar valgfritt å kle seg ut.

Slike arrangementer holdes på mange av landets barneskoler. Jeg er superhappy for tilbudet og gjorde mine første erfaringer med det i fjor da Syver deltok for første gang. Ungene hadde det helt topp og som pappa fikk jeg se jeg et arrangement som passet alle. Det som for noen er en skummel dag, blei gjort til en dag med fokus på lek og moro. Det likte jeg godt. 

De siste par årene kan jeg ikke huske at vi har fått besøk på døra på Halloween. Og forrige gang vi fikk besøk, var det en gjeng unger som blei skysset rundt i nabolaget i bil. Selv om det kunne vært kjekt å gå rundt sammen med ungene fra dør til dør etter godteri, og kanskje fått gjort noen pek også, er jeg mer happy med at ungene reiser på fest sammen.

Takk til FAU ved Valderøy barneskole. Takk for et positivt og inkluderende tilbud til ungene våre.

Syver i oppblåsbart kostyme.

Senere i kveld kommer andre del av ShetlandsBlindheim on screen, with Anders Gamlem. I programserien på X antall programmer svarer jeg på spørsmål sendt inn fra lesere i bloggen min. I første del ble programmets første oppgave presentert. Vi ble utfordret på å gi gode råd og tips for et langt samliv. Første del kan du se i lenken under. 

ShetlandsBlindheim on screen, with Anders Gamlem part 1

Dersom du ikke orker tøys og tull, kan du gjerne se innleggene mine om Forbilder. Det er mine mest leste innlegg og jeg ønsker å presentere noen av mine forbilder i serien. Det er personer som har betydd mye for meg og andre. Se lenkene under. Jeg setter stor pris på at de leses.

Forbilder 1: Støtt kampen mot kreft!

Forbilder 2: Å arbeide med mennesker er lagarbeid!

 

ShetlandsBlindheim on screen with Anders Gamlem

Et dønn ærlig forsøk på en dønn seriøs, men tullete, tv-program. Første gang som programleder, første gang med gjest og første gang for et levende publikum. Svigermor var nemlig hjemme.

I dag har vi spilt inn først episode av ShetlandsBlindheim with guests. Kveldens gjest er Anders Gamlem. Vi har gjort et ærlig forsøk på å svare på et av de mange spørsmålene som dere seere har sendt inn. I kveld forsøker vi å gi folk råd og tips for et langt og godt samliv. 

Dette programmet er spilt inn uten manus. Det ble derfor litt langt og Svigermor hadde besøk betydelig lengre enn det hun var forberedt på. Programmet sendes derfor ikke i sin helhet, men deles opp i spiselige porsjoner. Finn fram puta! Seriøst, finn noe å gjemme deg bak! Sees ikke alene.



Første del av svaret til Skjongfrue. Råd om et langt og godt samliv.

 

Har jeg skremt min første gjest fra å være med i kveldens episode?

Gjesten jeg skal ha i kveldens episode av Shetlandsblindheim on screen, er klar, men bør jeg ha en reservegjest?

I kveld spiller jeg inn min første episode hvor jeg er programleder med gjest. Det er spennende og jeg håper vi kan gi dere et interessant og spennende show.

Gjesten min aner ikke hvor studioet mitt er og for å forsikre meg om at han kommer i kveld  sendte jeg en melding med instrukser. Nå er jeg redd jeg blir sittende uten gjest i studio. Jeg er redd jeg kan ha skremt gjesten min såpass at han ikke kommer. Følgende melding ble nemlig sendt for en halvtime siden...

18:00 hos meg så får vi sjekket utstyret vårt før vi drar til Svigermor...

Alenetid med kona. Ungene på overnatting! Fritt fram?

Ungene er på overnatting hos svigermor og vi lurte på hva vi skulle finne på.

I dag hentet svigermor ungene på skolen. De skulle nemlig ha juleverksted. Juleverksted nå når jula nærmer seg... Ungene elsket det, selv om jeg mener de er LITT tidlig ute. Lydia og jeg spiste middag sammen med de før vi fikk klar beskjed om å komme oss hjem. De skulle selvsagt være alene hos mormor. Og jeg skulle være alene med Lydia. 

Egentlig var min umiddelbare plan ganske kjedelig og lite romantisk. Jeg så for meg Playstation og frossenpizza på gutterommet, mens Lydia var på trening. Playstation ble det, men Lydia reiste ikke på trening. Hun blei hjemme. Det var da jeg fikk ideen. Ideen om en tur under stjernehimmelen. En tur hvor vi kunne holde hender, trene OG prate sammen. Jeg kan telle på én finger hvor mange slike turer vi har hatt det siste året. 

Med ull, boblejakker og refleks spaserte vi under stjerneklar himmel og pratet sammen. Lenge. Det var virkelig kjekt! Det var noe vi bør gjøre oftere. Hender holdt vi ikke, ettersom jeg hadde kledd meg med enorme votter. Så stive og store at et hvert forsøk på å holde hender blei avbrutt. 

Da vi kom hjem fikk jeg velge kveldsmat mot at Lydia fikk velge tv-program. Jeg slengte sammen ei pannekakerøre, mens hun satte på favorittprogrammet ditt. Kirurgiske katastrofer. Kirurgiske katastrofer. Say no more! Det nekter jeg faktisk! Jeg setter ned foten, nå blir det heller Bloggerne.

Legger ved et lite bilde av studioet til ShetlandsBlindheim on screen. Svigermor er grei. 

 

Katter lokker til seg en haug av lesere! Gjør kona mi det?

I jakten på lesere er det mange gode jaktmetoder. En av de sikreste metodene er å vise kattevideoer og kattebilder. Hvorfor er det slik? Jeg ønsker ikke å ty til det trikset ennå, og velger derfor å heller skrive om kona mi, Lydia

Mitt største ønske er å kunne bruke bloggen min til å fremme positive holdninger og bidra til at bloggverdenen blir litt mindre rosa. Det er ikke slik at jeg gjør hva som helst for å få det til, men kona mener noe annet. Jeg tror at hun håper, uten å ville innrømme det, at bloggen min skal være hennes kanal for å nå ut til et enormt publikum. Det har jeg tenkt til å hjelpe henne med. Hun har så mange ferdigheter jeg vet hun egentlig vil at offentligheten skal vite om. Derfor har jeg bestemt meg for å opprette en egen kategori for henne på bloggen min. Det har hun fortjent!

Lydia sine største og viktigste ferdigheter:

Turn: Hun går lett i spagaten og er så myk at hun helt sikkert kan bite seg i tåa. Jeg er usikker hvordan dette skal presenteres. Hun turner stort sett i senga (Mamma og svigermor, jeg bare tuller).


Dikt: Det som kanskje er hennes absolutte kjennemerke, er diktingen hennes. Del gjerne med oss de bursdagsmeldingene dere har fått av henne gjennom de årene dere har kjent henne. Det er garantert ikke få tulledikt hun har sendt dere. Jeg skal dele noen av de hun har sendt meg.


Sang: Lydia er helt rå til å synge. Spesielt tullesynge. Og det kan være irriterende. Ikke alltid irriterende bra, men skikkelig irriterende. Hun har en enorm kraft og stemmekontroll som jeg heldigvis får pause fra en sjelden gang.

Dans: Vel, kanskje er det egentlig dans som er hennes største ferdighet. Det er umulig å bestemme seg for hvilken stil, men hun har et bevegelsesregister som selv de proffeste av proffdanserne i skal vi danse ville misunnet henne. Og er det en ting som Lydia virkelig har forstått når det gjelder dans, så er det at hele kroppen må med, også ansiktet.

Det er ikke slik at jeg ønsker å la min kone fremstå som perfekt. Dette er ikke ment som selvskryt, hvor jeg viser dere hvilket kupp Lydia var for meg. Jeg ønsker å la Lydia skinne litt. Slik at jeg viser at jeg setter pris på henne gjennom annet enn en sjelden kvast med blomster. 

Legger ved et par bilder av henne slik at dere vet hva dere har i vente når innleggene mine om kona mi dukker opp.

Ja, hun har et litt leit overbitt. Heldigvis er det ikke skjemmende.

Her lokker hun meg med et drops. Lurer på om det er søppeldynga.

 

#Konami #Konatil #love #humor #kjærlighet 

Gaming og halvgamle mannfolk!

Da er lørdagskvelden snart over og kona holder på å sovne på sofaen. Mens jeg har vært nede på gutterommet mitt og skutt romvesener, har Lydia lagt på sofaen og holdt på med ipaden. Er jeg for gammel til å spille playstation? Kona mener det!

I dag har jeg tatt livet av en haug av romvesener. Jeg har løpt rundt i et stor univers og gjort oppdrag for menneskeheten. Det gjør jeg innimellom og ser på det som en fin avveksling fra jobb og rollen som ektemann og familiefar. Kona mener mangt og mye om denne playstationen, men jeg bryr meg virkelig ikke. Jeg har mang en gang forsøkt å forklare hvorfor jeg liker å ta en pause fra det virkelige liv for å leve som actionhelt i spillverdenen. Hun gidder ikke høre. Jeg har også fortalt henne at den gjennomsnittlige spillkjøper og gamer, ikke er spesielt mye yngre enn meg. Hun gidder ikke høre på det heller. Jeg har til og med fortalt henne at jeg er ganske god. Som om hun bryr seg!

Jeg gir opp å forsøke få henne til å forstå, det funker ikke. Jeg skifter strategi. Jeg ønsker å dele en liten hemmelighet med dere. Lydia er nemlig litt av en gamer selv. For da jeg var nede og spilte Ps4, satt hun og tok imot bestillinger bak kassa i en restaurant. Ja, en restaurant i et spill på ipaden som hun sier hun lastet ned til Ylva. Hun lurer ikke meg. Hun er en liten spillnerd hun også! innerst inne! Der hun sitte og tar imot bestillinger på kaker, kaffe og sløsj!

Hvordan fri med stil, gnageren i fjøra!

Lydia har gjort flere forsøk på å havne i bloggen min. Noen ganger lykkes hun, andre ganger må hun sensureres. I dag har jeg funnet fram noen gamle bilder av henne for å vise dere hvordan hun så ut da vi giftet oss. Og jeg skal dele med dere hvordan jeg fridde til henne. Det setter hun sikkert pris på!

Lydia var ung og nydelig den gangen jeg møtte henne i Volda, hvor vi begge gikk på lærerskolen. Jeg, en flott og erfaren andreårsstudent tok oppdraget som fadder på alvor. Uten nevneverdige problemer sjarmerte jeg Lydia i senk og hun ble min for alltid (kortversjonen). Om det var det sjarmerende smilet hennes, de struttende brystene eller sykkelen hennes med automatgir som gjorde utslag, er jeg ikke sikker på, men et par ble vi uansett. Dette var høsten 2004. 

Seint på høsten 2009, var Lydia svært utålmodig. Hun ville gifte seg. Og det kan jeg forstå. Jeg var treig, svært treig. Playstation, fotball med gutta og frykten for det ukjente gjorde at jeg utsatte frieri til Lydias tålmodighet nesten tok slutt. Så tok jeg mot til meg! 

Jeg dro til gullsmed og kjøpte en av de flotteste ringene jeg kunne finne. En blank og skinnende en som skilte seg ut fra alle de andre som hang der. Ja, den hang på et slikt stativ oppe på disken. Ja, jeg vet. Den må ha vært billig, tenker du. La oss ikke dvele ved det. Det kan ikke gjøres om igen. 

En time etter at ringen var i boks og jeg hadde plukket opp noen roser, satte jeg meg i bilen til mamma og hentet Lydia på Valderøya. Det blei kjøring litt hit og dit, ettersom jeg ikke hadde planlagt helt hvordan det hele skulle gå for seg. Jeg ville unngå å fri i bilen og etter en stund tenkte jeg at Borgundgavlen, et nydelig sted i Ålesund, kunne passe. Lydia var egentlig ikke overrasket over at vi hadde rullet rundt i byen uten mål og mening. Hun regnet vel med at jeg hadde planer om å finne et sted vi uforstyrret kunne kline litt. Da vi ankom Borgundgavlen nektet hun å gå ut av bilen. Det regnet ganske kraftig og ingen av oss hadde jakker på. Jeg ba henne pent om å komme seg ut, for jeg skulle vise henne noe. Og da hun spurte meg om hva jeg skulle vise, fortalte jeg henne det første jeg kom på. Like ved der vi sto parkert lå Dyreklubben, og som navnet røper er det et sted med dyr. Jeg fortalte at de hadde fått seg nye griser i Dyreklubben og at de var kjempesøte. Det fristet henne merkelig nok ikke og hun blei sittende i bilen. Derfor kjørte jeg videre uten å ha fått fridd. 

Tyve minutter senere, etter å ha kjørt rundt for å vente på oppholdsvær, kjørte vi ned til Borgundfjorden og parkerte på en snuplass som lå helt nede i fjøra. Der skrudde jeg av motoren og Lydia regnet nok med at jeg ville kline litt. Lite visste hun om hva som var på vei til å skje. Ringen var klar og en bukett med roser, som kostet omtrent det samme som ringen, lå i bagasjerommet. Jeg var klar. 

Det ville ikke slutte å regne. Regnet trommet mot ruta og jeg spurte om vi skulle gå ut av bilen litt. Som om vi noen gang ville funnet på å gjøre det i slikt vær. Lydia så dumt på meg og sa nei, samme hvor oppmuntrende jeg forsøkte å være. Jeg var fast bestemt på å ikke fri i bilen og da Lydia gang på gang nektet å gå ut, måtte jeg finne på noe lurt. Det var da jeg kom på oteren. Oteren i fjøra. Og med stor begeistring i stemmen og vill gestikulering, ropte jeg og pekte mot fjøresteinenen. "Se, Lydia! En oter!" Deretter hoppet jeg ut av bilen og sprang i den retningen jeg pekte. Om lag ti meter unna bilen snudde jeg meg og så at Lydia fortsatt satt i bilen. Jeg vinket på henne og pekte ned mot sjøen. Hun ristet på hodet og så temmelig oppgitt ut. Hun fulgte ikke etter. Jeg gikk derfor tilbake mot bilen, men da hun plutselig lukket opp døra si for å si noe, øynet jeg en mulighet. Jeg la på sprang mot bagasjerommet, greip tak i buketten og ringen, og hastet mot døra på passasjersiden. Lydia så buketten og ropte noe jeg ikke klarer å gjengi. Hun forsto at noe var galt. Deretter tok hun tak i døra og var på vei til å røske den igjen. Jeg rakk akkurat å gå ned på kne og satt den andre foten mot døra hun prøvde å dra igjen. Etter et lite grynt grunnet døra som dunket inn i kneet mitt, sa jeg de magiske ordene. "Vil du gifte deg med meg?" Lydia gispet, stønnet, hylte og sukket på en og samme gang. Hun trakk føttene til seg og plasserte de i setet. Så la hun armene sine rundt anklene og nær lukket øynene. Hun svarte ikke. Hun sa absolutt ingenting. Jeg gjentok meg selv og spurte om hun ville gifte seg med meg. Etter en liten stund så jeg at hun ville avgi svar. Spenningen var intens og hun trakk pusten for å rope ut sitt svar.  

"En oter, Øyvind? En oter?"

Jeg er fullstendig enig i alt det hun måtte tenke, og nikket med et skeivt smil. "Ja, men vil du gifte deg med meg? Svar da!" Hun så på meg og gliste, før hun trakk pusten igjen og svarte ja. Jeg fikk gitt henne ringen, rosene og hun heiv seg rundt meg. 

Nå har vi vært gift i åtte år, og vi er like forel...

Vår første pusekatt. Barnet vårt før vi fikk barn.

 

#Humor #Glede #Familie #katt #oter #gift #bryllup #frieri 

 

Dette tacotrikset kan dere ikke!

Taco er livretten! Taco er en nødvendighet hver eneste uke. Jeg elsker taco. Kan dere dette trikset?

Hver eneste fredag kjører vi tacokos i stua! Ungene hjelper til med å lage til og gleder seg like mye som de voksne. 

Ser dere hva vi har gjort for å ikke søle så mye? 

Ingredienser til Blindheimsk tacoaften!

Vi har flere ingredienser vi virkelig ha for at tacoopplevelsen skal være komplett! I dag manglet vi en av mine viktigste ingredienser. Jalapenos, rød type (Rema 1000)!

Mais, druer, ananas, paprika, rødløk, miniplommetomat, salat, chilli, agurk(Ikke så viktig), jalapenos(helst rød), hjemmelaga guacamole, tortillachips og ost!

Hva har dere i tacoen?

 


Guacamole! Enkelt å lage!

En avokado

Hvitløk etter eget ønske

kvernet pepper etter eget ønske

Kvernet grovsalt etter eget ønske

Skvis av 1/3 lime


Sjekk under stilken til avokadoen i butikken. Det gir gjerne et hint om hvordan den ser ut inni. Den skal ikke være for hard, da smaker den ikke godt, mener jeg.

For å dele opp avokadoen snurrer jeg den bare lett rundt på en skarp kniv. Deretter kjører jeg kniven i steinen, akkurat passe til at den følger med opp igjen når jeg løfter kniven igjen. Husk at du ikke skal holde på avokadoen når du kjører kniven nedi steinen. Da kan det fort gå en finger. Det vil vi jo ikke. Med denne teknikken kan du dytte steinen av kniven med tommelen og rett nedi bøtta for matavfall! Lurt! 

Jeg bruker en gaffel til resten.


 

Trikset jeg vil dele med dere i kveld er at vi bruker for det meste glass til ingrediensene. Da er det enkelt å porsjonere de ulike grønsakene. Ha gjerne ei skje i for ungene sin del.

Utrolig lettvint å vaske opp etterpå også, ettersom det stort sett er glass jeg har brukt.

 

#Mat #Taco #Familietid #Fredagskos #Helg 

Jeg vil at barna mine skal bry seg om andre. Bruk tid på å bygge gode relasjoner!

Er du modig nok til å bry deg om andre? Er du modig nok til å følge drømmer og ta valg som gjør at du har det bra? Er vi voksne modige og gode forbilder? Har vi tid?

Syver og Ylva, barna mine.


Våren 2018, satt Lydia og jeg og så på programmet "Norske talenter" på tv, sammen med ungene hver fredag. Fredagskos med snop! Like etter taco, fikk de se alle de modige menneskene som var tøffe nok til å stille opp på tv for å vise noe de var god til. Programmet gjorde inntrykk på ungene og i et familieselskap samme vår opptrådte de, og flere andre, for gjestene. Ylva, ei jente på 5, og Syver, en gutt på 6, stilte seg opp sammen med morfaren og sang «Sommer kommer, sommer kommer» av full hals. Like etterpå fikk jeg klar beskjed om å opptre selv og vise hvor raskt jeg kunne drikke et glass vann. Det mente ungene nemlig at jeg var skikkerlig god til. Jubelen sto i taket, men jeg måtte se meg slått like etterpå da Syver hentet melk i kjøleskapet og skulle slå pappaen sin i samme gren. Konkurranseinstinktet hans slo inn. 


Heldigvis er det ikke konkurranseinstinktet som er mest framtredende i Syver. Hans absolutte kjennemerke er omsorg og hjerte for andre. Det gjelder også Ylva. Det gleder meg stort når jeg ser ungene mine vise omsorg og bry seg om andre mennesker, enten det er voksne eller barn. Lydia og jeg setter det langt høyere enn et hvilket som helst annet talent.


I jobben min som lærer i ungdomsskolen ønsker jeg at kolleger og elever skal oppleve meg som en oppmerksom, engasjert og omsorgsfull person. Jeg er opptatt av læring og mener at fag er viktig, men for at dette skal oppleves som viktig av elevene, må de trives og føle seg trygge i klasserommet. De må ha det bra, både sammen og alene. Har de ikke det må vi voksne vise forståelse for at fag ikke er viktig lenger. Da må vi vise at vi bryr oss, at vi forstår, at vi ser de og at vi vil hjelpe. Og med vi, mener jeg både voksne og barn. Sammen må vi investere tid i å skape gode og trygge relasjoner. Relasjoner mellom elever og relasjoner mellom elever og voksne. I store klasser er dette en vanskelig øvelse for de voksne. Det er en vanskelig øvelse for elevene også. Det tar tid å bygge gode og trygge relasjoner. I alle fall i store elevgrupper med lav voksentetthet. Selv om ønske om, og vilje til, å arbeid med relasjoner er tilstede, kan faktisk mangel på tid gjøre det vanskelig. Derfor er det ikke bare for den faglige læringen sin skyld at jeg ønsker meg mindre klasser i skolen. Jeg ønsker meg mindre klasser for å lettere kunne bry meg om elevene. For å lettere kunne samarbeide med hjemmet. For å lettere kunne hjelpe de som har det vanskelig. Jeg ønsker meg mindre klasser for å kunne gjøre en bedre jobb. Og vær så snill, la meg slippe å etterutdanne meg for å kunne gjøre den.

Gi meg heller mer tid til å bygge de sterke gode relasjonene. De som skaper gode læringsmiljø! De som skaper venner for livet! De som skaper magiske øyeblikk! De relasjonene som gjør at elevene mine føler seg verdifulle uavhengig av faglige og sosiale ferdigheter. 

Et av mine største øyeblikk som lærer var da en av elevene mine tok mot til seg og tok med seg rockegitaren på scena. Der framførte han tung åttitallsrock sammen med rockebandet sitt foran 400 andre. Det var magisk! En drøm om å spille rock på ei scene blei oppfylt, og det flere ganger senere. Da Syver fortalte at han vil bli rockestjerne for noen uker siden, tenkte jeg på han som tok mot til seg på ungdomskolen. Han som var modig nok. For et forbilde!  

Innlegget om Syver og rockegitaren kan du lese her. Se Her:) 


Mine innlegg om Forbilder er ærlige og viktige! Se etter gode forbilder! Leses best med telefonen liggende.

Forbilde 1: En fantastisk kreftsykepleier på stedet hvor pappa tapte mot kreften

Forbilde 2: En god kollega som betydde mye for meg og mitt arbeid med elevene.

Trening med mening, livsmestring! 

Vis Mot, Mot til å bry deg, Mot til å leve, Mot til å si nei! Vis Mot, ta egne valg!

 

 

 

 

#Mot #Skole #familie #forbilder #omsorg #talent #VisMot 

Syng av full hals, som om du var en unge igjen!

Som mange andre er jeg glad i musikk. Det er ingenting som er så herlig som å kunne slippe alle hemninger og synge av full hals! For min del, helst i bilen til og fra jobb. For ungene er det enklere. Slipp fram ungen i deg igjen!

Ungene mine går i første og andre klasse. De har arvet fars musikalske talent og det enorme bevegelsesregisteret til moren. Det gir mange fantastiske øyeblikk med allsang og dans på stua. For tida går det mye i DDE's Rompa mi, Sigrid sine fantastiske låter, Blimesangene til Nrk, og ikke minst Despacito! 

Er det ikke fantastisk hvordan unger gir bånn gass selv om de ikke kan engelsk? De synger av full hals uansett, og treffer tidvis veldig bra med teksten!

Syver sin spesial er Despacito. Han gauler av full hals og lirer utav seg den ene spanske glosen etter den andre. Det er helt nydelig! Ylva liker også sanger med fart i, men hun er også glad i rolige kjærlighetsballader. Som hun sa til meg en dag, den er så fin at jeg får lyst til å grine.

På vei hjem fra Svigermor i dag, hørte vi på musikk i bilen. Etter å ha gaulet ut refrenget til Tom Pettys Free falling et par ganger, sa Syver at nå har han lært hva de synger i sangen. Jeg skrudde ned musikken og var spent på hva Syver ville fortelle meg. Ylva ville ha på musikken igjen, men Syver måtte få slippe til.

Syver sang først noe ala dette, trodde jeg: "Free falling, I'm a free falling!" Deretter oversatte han for meg og jeg fikk vite hva han egentlig sang. "Dei synge treet falle, e e tre som falle! e det ikkje rart at han synge om trær, pappa?" Og vi lo, og vi lo (Igjen, se Kevin Vågnes sin serie "Parterapi" på Nrk!) og jeg forsto at syver hadde sunget tree falling, I'm a tree falling.

Syng med den stemmen du har, og syng som om du var barn igjen! Prøv, det er så sinnsykt deilig!

Dersom dette innlegget blir delt over 50 ganger, melder jeg på Kona mi på Idol neste år! Ev. Norske talenter!

Legger ved bilde av en skikkelig sangfugl, som virkelig synger med den stemmen den har! 

Vis Mot, Mot til å bry deg, Mot til å leve, Mot til å ta egne valg!

 

 

#sang #ShetlandsBlindheim #barnslig #Humor #idol #norsketalenter #musikk #fugler #familie #hverdagsliv #mot #vismot #brydeg #glede

 

ShetlandsBlindheim on screen, part 2

Dagens innlegg besvarer ingen spørsmå, men det er første gang svigermor er med i bloggen. I hvor stor grad? Se filmen.

Min kjære svigermor stiller med studio til ShetlandsBlindheim sine videoinnlegg. Det er jeg svært takknemlig for. Ikke bare fordi studioet er fint, men også fordi dents plassering gjør at Svigermor aldri er langt unna med kaffi, kjeks, snop, middag osv. Det vil programmets gjester også sette pris på. 

Dagens gjesteopptreden er et litt forsiktig forsøk på å havne på film. Aller helst ønsker jeg å gi henne en rolla som "Tause Birgitte" i Casino, men er usikker på om hun går med på det. Hun er tross alt like glad i å prate som det jeg er.

Til alle dere som ønsker video i 4k og hdr... Beklager...
Andre del i ShetlandsBlindheim on screen. Svigermor har først eopptreden og gaver til jul pakkes inn. Mot presenteres.

Følg meg på Instagram HER

Følg meg på Facebook HER

#Mot #Humor #ShetlandsBlindheim #Svigermor #Mat #Jul #julegaver #Juletips

Hvordan klarer bloggerne å skrive innlegg hver eneste dag!?!

Jeg kan faktisk ikke forstå hvordan en klarer å komme opp med nye innlegg hver eneste dag. Flere av bloggerne med mange lesere legger ut flere ganger hver dag. Hvordan?

I dag har jeg faktisk ingenting å skrive om. Jeg skriver, likevel, men kanskje mest for å få tips og råd. Jeg har ikke mulighet til å skrive innlegg som Forbilde 1 og Forbilde 2 hver dag, det er forståelig. Likevel må de som ønsker å holde fast på leserne sine tydeligvis poste hver dag. Jeg har forstått det slik at enkelte bloggere skriver seg "frampå" ved at de har en bank med innlegg som de kan ta av de dagene de ikke produserer. Vel, en slik bank har ikke jeg ennå. Kanskje jeg får det en dag. 

I dag er det to viktige kamper på tv. Først skal vi se Aafk, oransje og blå, knuse Viking. Deretter skal vi se mitt United spille mot Juventus (Legg merke til at jeg er litt forsiktig med å fastslå resultat) og min favorittspiller Christiano Ronaldo. 

Ønsker samtidig å framsnakke to blogger jeg følger med på om dagen. Gode og inspirerende på hvert sitt vis. Sjekk de ut:)

http://overstokkogstein.blogg.no/

http://hverdagsaktiv.blogg.no/